Etter noen timers kjøring kommer vi til Ulan Ude hvor den russiske linjen som går til Vladivostok skiller lag med med linjen som går mot Mongolia og Bejing. Her skifter vi lok til diesel (endelig et petroleumsprodukt .....) og traseen blir betydelig enklere med enkeltspor.
Farten oppover mot Mongolia er ikke overveldende, men på ruta ankommer vi den russiske grensestasjonen Naushki. Her startet en omfattende kontroll av pass og tollinspeksjon. Det var rimelig varmt ute og luftkondisjoneringen i voga virket kun når toget beveget seg. Hele prosessen tok 155 minutter, men alt gikk greit og vi fikk kjøre videre; nå med mongolsk log som forøvrig var identisk med den russiske motpart bare malt i andre farger.
Vi var nå vitne til et tydelig skifte i "attityd". Vårt første møte med den mongolske kulturen var smil. Smil har vært helt fraværende på hele vår reise gjennom Russland (se eget innlegg). Det andre vi merket oss var disiplin og orden.
Etter å ha passert den grensen med piggtråd og det hele kom vi først til den mongolske militære utposten hvor vi ble kontrollert med tanke på en overrumplende invasjon av Mongolia av russiske styrker. Det så ut som at toget km overrumplende på hele gjengen,men vi ble fort klarert. Dette var da veldig greit tenkte vi. Å neida! Kort tid etterppå rullert toget inn på den mongolske grensestasjonen Sukhbaatar. Her startet gjenntok den russiske prosessen på nytt, MEN med en betydelig mer høflig form og med mye mer militær presisjon. Alt ble unnagjort på litt over en time. Når grensekontrollteamet med immidgarsjon og tollere var ferdig, masjerte de ut av stasjonsområdet i takt og i sluttet form.
Det var også interessant å se at det russiske togpersonalet som fulgte med inn i Mongolia tødde opp etter passeringen av grensen. De startet begynte faktisk å smile hva nå enn årsaken kunne være....
Endelig var vi i Mongolia!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar